Tilbakeblikk: 17.mai med Kleppe

13.05.2018

Ord fra tidligere musikant og æresmedlem, Reidar Magne Sætre.
«KML startet dagen sin på Kleppestø. Der stilte vi opp og marsjerte til Kleppe skole, men først var vi etter tradisjonen innom helsetunet og spilte og deltok ved heising av flagget. En fantastisk fin tradisjon der alle beboerne som kunne kom ut og bivånet det hele sammen med bygdefolk som hadde kommet til eller var med korpset fra Kleppestø. Deretter gikk turen til Kleppe skole der den offisielle åpningen av dagen fant sted. Folk hengte seg på korpset underveis, og da vi kom fram var det en anselig mengde bygdefolk som hadde fulgt med.

Samtidig som at KML gikk fra Kleppestø gikk skolekorpset (Kleppe Skoles Musikklag) fra Lavik og ankom Kleppe skole noenlunde samtidig med KML. På skolen var ord for dagen, nasjonalsang og nasjonalhymne. Alt med den høytidelighet som tilkommer stunden og dagen. Etterpå skulle vi gå i barnetoget. Alle klassene stilte opp med faner og var klare med innøvde heiarop. I spissen gikk KSM og KML. Turen gikk til Strusshamn kirke. Der møtte vi flere andre tog. Et fra Hetlevik, et fra Follese og et fra Strusshamn. Du snakker om festivitas. Det var hoying og roping og gratulerer med dagen over en lav sko. Kjekt å treffe venner og kjente og familie fra de andre bygdene.

Etterpå gikk vi fra Kleppe hjem hver til vårt og spiste middag, før vi samlet oss på skolen igjen. Det vil si. Noen ganger samlest vi ved Kleppe Bedehus. Da var det nemlig folketoget eller "hovedprosesjonen" som skulle starte. Her var det innslag fra andre lag i bygden, som idrettslaget, svømmeklubb, barnehage, barnelosjen, og KMLs dameklubb. Lagene hadde laget mer eller mindre humoristiske innslag i prosesjonen til stor fornøyelse for de som så på. Prosesjonen gikk til Kleppe Skole, der det ble ord for dagen med tilhørende nasjonalsanger og så alle de vanlige 17. mailekene og kafeteria. Vi holdt på til vi var trette, og så gikk vi hjem. Alltid et minne rikere, og som oftest var det bra vær også. Dette var 17. mai på 60 og 70-tallet. Nå er det ikke slik. Nye mennesker, nye tanker og ideer.»


I 1973 fikk laget en dameklubb. Denne klubben skulle komme til å bety mye for laget de årene den eksisterte. Den holdt årlige basarer til inntekt for korpset. Basarer som de resulterte i at de kunne forære laget pauker og stoler. Ja, til jubiléet i 1975 forærte de laget en splitter ny fane.