Om Kleppe Musikklag

Kleppe Musikklag

Om oss

Kleppe Musikklag holder til på Askøy utenfor Bergen, og ble stiftet i 1965. Det er et ungt korps som spiller på nasjonalt elitenivå.

Kleppe Musikklag har lange tradisjoner for å kombinere sosialt samvær med høyt musikalsk nivå, og formidler spilleglede og fellesskap i lokalmiljø og korpsmiljøet.

Vår visjon er å maksimere vårt musikalske potensiale samtidig som vi skal være et sosialt samlingspunt for unge talenter og tilflyttende studenter.

Vårt slagord: Vi kan, vil og tør!

Skrevet av Reidar Magne Sætre

Innledning



Sansen for foreningsliv i Norge dukket for alvor opp i 1860-årene. 
Dette var foreninger av ulike slag der folk samles om en felles oppgave innenfor en ramme av regler laget av dem selv. 
Her lærte man å samarbeide i organiserte former. Man lærte seg møteteknikk og lærte å respektere flertallsbeslutninger. 
Slik sett ble nok denne foreningsdannelsen en sterk stimulans til det nye norske demokratiet og var med på å sette preg på samfunnsutviklingen i landet vårt.

Her på Askøy registrerte man foreningsdannelser av forskjellige slag alt fra 1860 og 1870-årene.
 Innenfor sang og musikk fant man tilløp til organisert virksomhet i 1880-årene og i Kleppestø registrerte man det første forsøk på kordannelse midt på 1890-tallet.
 Omkring 1910 ble det for første gang gjort forsøk på å skape et musikklag på Askøy. Det var på Kleppestø og initiativtaker var en fotograf Brundtland fra Bergen. Dette var et strykeorkester med en 14-15 medlemmer fra Kleppe / Kleppestø og bygdene omkring. 
Orkesteret deltok ved ulike anledninger i lokalmiljøet, men da 1. verdenskrig kom var ikke laget solid nok og gikk i oppløsning.



Siden må vi helt fram til 1920 og 1930 åra for å finne organisert sang og musikkvirksomhet slik vi kjenner det i dag her i Kleppestø. 
På korsiden kom Mannskoret "Ljom" i 1929. Dette koret har vært en berebjelke for sang og musikkaktiviteter helt fram til i dag. Siden Juvik også hører til Kleppe skolekrets tar vi med at også her dukket det opp et kor i 1932. Dette koret, Juvik Songlag, var et blandakor og var i aktivitet helt fram til 1961. Koret var også i en periode kalt Juvik Blandakor.
Musikklag dukket det også opp. To stykker til og med og begge var med strykebesetning. Det ene, Kleppe Musikklag, "levde" bare ett par år. Det andre, Kleppe Musikkvartett, var i aktivitet fra 1931 til 1946.



En formidabel oppblomstring kan vi si. Denne oppblomstring fant også sted i andre bygder og førte igjen til at Askøy Sang - og Musikksamskipnad (ASM) ble stiftet i 1931. 
Denne oppblomstringen var nok et resultat av virketrang i økonomiske nedgangstider med stor arbeidsledighet.



Denne sang - og musikkinterressen holdt seg gjennom 2. verdenskrig uten at det ga seg utslag i lagstilvekst. Vi vet imidlertid at i flere miljøer og spesielt i miljøet rundt bedehuset var det aktive, men mer eller mindre uorganisert sang - og musikkgrupper. Det nærmeste vi kommer vår organisasjonsform her var et pikekor som virket i overgangen 1950-1960-årene, og dermed begynner vi å bevege oss inn på arbeidet blandt barn og unge. Noe som skulle resultere direkte i KMLs tilblivelse.
Etter krigen begynte "barnekorpsene" å skyte fart. Først var det rene guttekorps. Siden ble det skolekorps der også jenter fikk være med.
 Vår bygd var tidlig ute her for allerede i 1957 såg Kleppe Skoles Musikklag dagens lys. Det var nemlig musikanter derfra som med hjelp av gode tillitsfolk fra skolekorpset som tok initiativet til og fikk startet Kleppe Musikklag i 1965.

De første fem årene 






Rolf Ek var den av skolekorpsets tillitsvalgte som først og fremst deltok i dette arbeidet. Det var til han de eldste medlemmene gikk. For å sitere Rolf Ek "Arne Raad gav aldri fred", og dermed var det ikke annet å gjøre. Arbeidet ble satt i gang.
Dessverre finnes det lite materiale fra tiden fra 1965 til 1970.
Kun medlemsoversikt og litt regnskapsbøker som starter fra og med september 1965.
1. september er også den offisielle "geburtsdagen". Før den dagen inntraff hadde man imidlertid skaffet fram 13 instrumenter og dirigent var ansatt.
Kr. 15.000,- skulle det til for å få disse instrumentene.
Noe ble her skaffet gjennom loddsalg etc., men mesteparten ble gitt som gave. Vi har her lyst til å nevne ved navn disse som tilgodesåg korpset med penger den gangen. Uten disse gavene hadde KML neppe sett dagens lys på dette tidspunktet.



O. Solberg Thomsen A/S kr. 5.000,-

Nils Kleppe kr. 5.000,-

Håkon Juvik kr. 1.000,-

Sigmund Juvik kr. 1.000,-

Johan Sørensen kr. 1.000,-



Med dette kunne nødvendige instrumenter kjøpes inn og korpset kunne starte sine øvelse.
Nils Eivind Nikolaisen ble lagets første dirigent, og følgende musikanter stilte til øvelse:



Arild Eriksen
Steinar Nyheim

Finn Indrebø
Per Raad

Kjell Jakobsen
Egill Soldal

Helge Juvik
Jan Bjørn Træet

Johannes Kleppestø
Nils Åge Vestbø

Per Gunnar Nyheim
Rolv Stølen



Kontingenten var kr. 10,- pr. Mnd. i 10 måneder for folk med inntekt og skoleelever betalte kr. 7,50.
En nett lietn medlemsstokkvar det, men vi skal her huske på at i årene 1964-65-66 var det en god del som avtjente sin verneplikt. Disse kom til etterhvert, og på slutten av 60-tallet var korpset fulltallig som brass band. Helt i starten var KML forresten janitsjarkorps. To klarinetter hadde man og rekrutteringen her såg ikke akkuret lys ut. Derfor ble det relativt snart besluttet å gå over til brass band. Dette var det full enighet om i laget, men i apparatet rundt korpset vakte dette forargelse. Forståelig i og med at skolekorpset man skulle rekruttere fra var janitsjar.


På den annen side kan vi også forstå KMLs medlemmer som nok såg muligheten for tilfredstillende besetning innen overskuelig framtid som liten. I stedet hadde man da brass modellen som krevde atskillig ferre folk og som også var lettere å hanskes med økonomisk.



Som nevnt finnes det omtrent ingen referater eller andre skriftlige "overleveringer" fra denne tiden. Det er uklart hvem som bekledde de forskjellige styreverv, men vi vet at Rolf Ek var formann de første to årene inntil flere "voksne" kom til. Siden vet vi også at Johannes Kleppestø bekledde formannsvervet. Andreas Andreassen var sentral som kasser. det samme var Rolv Stølen. I tillegg vet vi også at Per Raad og Arild Eriksen var sentral, mens lagets første lover ble utarbeidet av Steinar Nyheim etter mønstervedtektene til NMF. Et lovverk som er intakt den dag i dag med små endringer og tidsmessige tilføyelser.
Økonomien i denne perioden var tuftet på basarer, medlemskontingent, litt spilleinntekter samt kontingent fra støttemedlemmer.


Inntekter fra basarer kunne beløpe seg til ca. kr. 1500,- pr. basar.

Spilleinntektene kunne være på ca. kr. 1000,- pr. år og støttemedlemmene bidro med ca. kr. 1600,- pr. år.

Støttelagskontingenten var forøvrig kr. 15,- pr. år pr. person.


Siden vi her snakker om spilleinntekter skriver denne inntekten seg fra spilling 17. mai og div. Idrettsarrangementer.
Ellers var der selvfølgelig opptredener på lagets basarer samt Askøystevnet og julekonerter. Egenarrangerte konserter var det lite eller intet av. 
I løpet av disse første år gikk også laget til anskaffelse av uniformer som besto av grønne, dobbeltspente jakker og grå bukser med grønne striper i. Disse uniformene kostet kr. 650,- og medlemmene måtte betale dem i sin helhet selv avdragsvis til korpset. Dessverre skulle dette bli kasseres hodepine og en gjennganger på årsmøtene i flere år framover.

70- åra 

Ett annet punkt korpset også heftet seg ved i dette tiåret var dette med konkurranser. Konkurranser var allerede godt i gang blandt korps, men KML hadde ikke sett seg syn med å delta til nå. Dels på grunn av manglende dyktighet og dels på grunn av liten og ujamn besetning. For å bøte på det første var det i grunnen bare å øve mer, men men det siste var det verre å gjøre noe med. Imidlertid, KML fikk ideen å arrangere oppfriskingskurs i noter for folk som hadde spilt før, men vært borte fra korpsmusikken en tid. Dette vist seg vellykket. Tilslutningen til kurset var bra, og tilstrekkelig mange fant å begynne i korpset etter endt kurs. Deretter var det bare hardt arbeid fram mot den første konkurransen i Landåshallen våren 1972. Og under over alle undre. KML overrasket både seg selv og andre med en fin 2. plass med 84 ½ poeng. Fortsettelsen i Askøyhallen på høsten var ikke så bra, men KML hadde fått smaken på konkurranser. Dette var lokale konkurranser. KML deltok i nok en slik i 1977 og vant sin avdeling med 88 2/3 poeng, men før det i 1975 i en NRK-konkurranse der laget ikke nådde opp.


Dette medførte at KML begynte å arrangere flere konserten og laget begynte å bli attraktivet som gjester ved andres konserter. Dette høynet utvilsomt det musikalske nivået i laget hvilket også var målet. Dessuten ble det i perioden letter med hensyn til besetning. Nivået gjorde at det ble mer attraktivet å spille i laget. I tillegg til den musikalske aktiviteten begynte 13 av lagets medlemmer å ta timer i den nystartede musikkskolen.


En slik satsing koster også penger og basarer og bingoer var like viktig som før. I tillegg ble det iverksatt dugnader som husmaling, riving etc. På slutten av tiåret fikk også laget gå vakter i Grieghallen og ikke minst man begynte å selge juletrær. Dette var gode inntektskildersom gjorde at laget holdt utgiftene til den daglige drift i sjakk. En god og nyttig tilvekst i denne perioden kom i 1973. Da fikk laget en dameklubb.
Denne klubben skulle komme til å bety mye for laget de årene den eksisterte. Den holdt årlige basarer til inntekt for korpset. Basarer som de resulterte i at de kunne forære laget pauker og stoler. Ja til jubiléet i 1975 forærte de laget en splitter ny fane. Av arrangementer som den gang var tradisjon, men som nå er gått ut har vi lyst til bare å liste opp.


Bygdekvelder og kirkekonserter sammen med de andre sang - og musikklagene i bygda. "Vi synger julen inn" i bedehusene på Kleppe og i Juvik. Også det sammen med de andre lagene i bygden. KMLs juletrefester for medlemmenes barn.
Til sist årlige korpstreff for de andre amatørlagene på Askøy som startet med konsert og avsluttet med bingo og fest.


Ellers er det absolutt grunn til å nevne lagets jubileumskonsert i 1975. Gjester på denne konserten var Helge Nilsens orkester og Mannskoret "Ljom". Dirigenten vår, Nils E. Nikolaisen, spilte solo på tuba og KML vist seg fra sin aller beste side. Ifølge referatet var det 3-400 tilhørere på denne konserten.
Jubileumstur var det også. Til England og Isle of Man gikk den. En uforglemmelig tur sosialt og musikalsk.
I 1976 solgte vi juletrær for første gang. Vi begynte i det små og har i dag en omsetning som gjør oss i stand til å prioritere den musikalske siden av driften resten av året. Grieghallvaktene startet i 1978 og ble også en stabil og god inntektskildefor laget. 1977 ble også et merkeår for laget. Ikke fordi at man arrangerte et teknisk godt, men lite besøkt kretsstevne, men fordi vår dirigent siden starten Nils E. Nikolaisen sluttet. Med han var en æra slutt. Nils Eivind hadde arbeidet laget opp på et godt nasjonalt nivå med en god og stabil besetning. Å føre dette arbeidet videre ville bli en vanskelig jobb for en arvtager.


Arvtager ble Rod Franks. Han kom fra England og hadde førsteklasses erfaring med brass band. Det fikk vi sannelig erfare. Han arbeidet meget intens og stilte store krav. Resultatene lot da heller ikke vente på seg. På kort tid ble korpset et lag det virkelig ble atraktivt å lytte til. I 1978 ble Brass Band Klubben stiftet. KML var gjennom Rod Franks og Terje Høgtun sterkt delaktig i det. Målet var å gi brass band sin egen identitet slik som i England. Det første skrittet på den veien var NM 1979. Her deltok KML i 2. divisjon og ble nr. 2 og arrangementet gav oss beskjed om at vårt brass band var på god vei framover. Kleppe Musikklag var med og kunne trøstig se 80-åra i møte

.

80-åra



Sesongen 1980-1981 skulle nemlig bli en av de aller største i lagets historie. Laget ble Norgesmestre i 2. divisjon med 90 poeng og vant Hordaamatøren med 94 poeng. Først i Siddis i 1990 skulle man se 90-tallet igjen (Vi ser bort fra de konkurranser på midten av 80-tallet der en helt annen skala var brukt). Etter dette året valgte KML å definere seg som et 1. divisjonskorps. En statuslaget holdt helt til NM 1990.


Dette førte til en helt annen satsing enn man var vant til. 2 øvelser i uken hadde man holdt lenge. Nå ble 1 seminar pr. mnd samt hyppige konserter krevd. Kravene ble skjerpet betydelig. Man kom her i en situasjon der noe medlemmer gjerne ville satse, mens andre synes dette gikk over alle støvleskaft. De ønsket å fortsette med spillingen, men hadde ikke anledning til å legge så mye arbeid ned i dette som var nødvendig. Denne nivåhevningen førte også til at rekrutteringsgrunnlaget var i ferd med å svinne hen. KML ønsket å gjøre noe med dette. Man ønsket at lagets medlemmer skulle få spille på det nivået og med den intensitet de selv ønsket, og man ville gjerne finne det manglende ledd mellom skolekorps og KML. Derfor ble en deling av laget en stadig mer aktuell tanke. Dette ble diskutert på årsmøtet 1983, på et spillermøte i april 1983 og tilslutt ble endelig vedtaket fattet på ekstraordinært årsmøte den 8. juni 1983 og da som en prøveordning for 1 sesong. På dette møtet ble alle enkeltheter omkring det rent praktiske diskutert fram til en løsning. Det ble dessuten i vedtaket presisert at B-laget skulle være et rekrutteringskorps til A-laget og fange opp talentfulle skolekorpsmusikanter. Samtidig skulle det fungere som et retardasjonskorps for medlemmer i A-laget som ikke lenger ønsket å være med på den satsingen dette krevde. Det skulle være ett hovedstyre og hvert lag skulle ha et samarbeidsutvalg. Dette i grove trekk. På møtet var frammøtt 28 medlemmer. Avstemningen fordelte seg slik. 20 stemte for deling, 1 stemte mot og 7 unnlot å stemme. Dermed var deling et faktum.


Tom Brevik ble engasjert som dirigent for A-laget og Rod Franks for B-laget.
I denne perioden måtte man arbeide hardt for å få besetning til korpsene. Ellers var det en særdeles aktiv periode for laget. En konkurranseperiode kan man vel si. Laget deltok i 2 og 3 konkurranser i året og gjorde stort sett en god figur. En slik satsing førte også med seg en hyppig konsertering. Minimum 1 konsert pr. mnd arrangerte / deltok KML i og med nytt program på de fleste konsertene. Et hardt program som fordret 2 øvelser i uken og 1 seminar pr. mnd for A-lagets vedkommende og noe mindre for B-laget. En fast tradisjon var forresten " reise-bort" seminar helgen før NM hvert år. Denne tradisjonen henger forresten i i dag, men nå er det snakk om første helg etter sesongstart.


I 1985 var det igjen jubileum. Denne gangen med 2 lag med full besetning. I tillegg medvirket Rod Franks både som solist og sammen med KMLs "dirigentkvartett". I tillegg deltok også Ove Thue. En særdeles vellykket konsert.


Imidlertid begynte det å bli vanskelig å holde tilfredsstillende besetning i B-laget. Etter NM 1986ble det besluttet å slå lagene sammen igjen. I hvert fall for en periode. Til slutt ble det slik at KML forble ett lag, men i 1990 ble det startet opp et "gubbalag" som fortsatt fungerer under Steinar Nyheims ledelse.
KML fortsatt å definere seg som et 1. divisjonskorps etter dette, og noe annet var det for så vidt heller ingen grunn til. Laget holdt gode konserter. Ja, i sesongen 1986-87 gjennomførte laget en serie konserter i Askøy Videregående Skole, og innsatsen i konkurranser var ikke dårligere enn før. Derimot kostet prestasjonene mer enn før. Man måtte streve mer for å oppnå det samme som før og besetningen var heller ustabil, og det endte da også med nedrykk i 1990. konkurranser er selvfølgelig ikke alt her i verden. I KML var der selvfølgelig mest gledesstunder også i slutten av denne perioden. Konsert i Grieghallen med "London Brass" som gjester. Et vanvittig morsomt seminar med Anne Randine Øverby, turer med mye musikk etc etc.
Økonomien i perioden ble ivaretatt av Grieghallvakter, juletresalg og voksenopplæringsmidler

.

90-åra

I 1990 skjedde det mye i KML. Selvsagt var det jubileum. 25 år var laget blitt, og vi arrangerte 2 konserter som fikk status som jubileumskonserter. Første i Grieghallen der "Syng med oss" koret, Annbjørg Lien og Rod Franks var våre gjester. Dernest i Ravnanger Grendahus der vi hadde besøk av Anne Randine Øverbys sanggruppe. Svært vellykkede konserter musikalsk sett.


Ellers hadde vi det berømte nedrykket. Besetningssituasjonen hadde hele sesongen vært veldig uklar. Likeledes hadde frustrasjonen og misnøye ulmet under overflaten. Dette virket inn på den musikalske innsatsen og dirigenten vår, Allan Withington, hadde en nærmest uoverkommelig oppgave. Hele situasjonen var slik at nedrykket nærmest kom som en velsignelse og med det en avskalling av medlemsstokken som gjorde korpset svært sårbart. De som var igjen var imidlertid svært entusiastiske, og gikk i gang med å bygge opp en ny besetning. Høsten 1990 tok til med tilnærmet full besetning på noen få plasser nær. Ny dirigent i Lasse Rossing, og han skulle vise seg å være rett menn på rett tidspunkt. En dyktig musiker og framfor alt en miljøskaper og miljømessig samlingspunkt av rang.


Dette ble starten på en ny epoke for KML. Fine konkurranseresultater er det etter hvert blitt og framfor alt mange gode og hyggelige konserter.


I 1993 reiste korpset på tur til England og Huddersfield der vi hadde et uforglemmelig opphold med mange konserter. Konserter vi fik mye skryt over enda vi beveget oss midt i Black Dyke og Brighouses hjemtrakter.
Lasse Rossing fortsatte som dirigent i 3 sesonger og ledet laget i en periode der det bare gikk framover. Siden overtok Oddmund Hjartåker og han maktet å gi laget ytterligere framgang.


Men hvor lenge av Adam i paradis. Våren 1995 sluttet Oddmund og Kristin Stura overtok. Vår første
 og hittil eneste fast ansatte kvinnelige dirigent. Vi hadde en fin høst, men så begynte det å butte imot. Besetningen var ok, men ett eller annet gjorde at vi ikke helt fikk det til å fungere musikalsk.
Korpsets kvalitet dalte og det ble "traurige" konkurranseplasseringer og opphold i 2.divisjon. Ikke lange riktignok, men likevel. Litt ustabil besetning var det nok, men hver for seg gode musikanter. Einar Gjeldsvik og Gareth Jones var dirigenter og de gjorde sitt ytterste for laget.


Vi kan ikke forlate dette 10-året uten å nevne jubileet i 1995. Først en vakker kirkekonsert i Strusshamn kirke og siden konsert på Ravnanger der Collegium Musicum var våre gjester. Det var et strykeorkester som åpnet døren for klassisk musikk bl.a. for Askøværingens utsendte.
Der var også andre konserter i perioden, og her har jeg lyst til å nevne konserten på Trollhaugen og en temakonsert på Ravnanger der ville vesten var tema.
Inntektene i denne perioden kom fortsatt fra juletresalg, men Hansadugnaden og loppemarked gav også gode kroner i kassen.




2000 og frem til i dag 

Konkurranseresultatene begynte også å bli gode med flere "pallplasseringer". I skrivende stund ville det ikke være noen "bombe" om laget kvalifiserte seg for elitedivisjonen.
Gode konserter har det også vært. Vi vil her nevne konseptet "Brass and Voices". Dette er en konsert for brassband og mannssangere som har vist seg populære blant både aktører og tilhørere. Disse konsertene burde vel også inspirere til andre typer konserter med andre "settinger".
Også solistkonsertene der man vi inviterte skolekorpsmusikanter til å være solister med oss var et godt og årvisst tiltak fra Einar Gjelsvik sin tid og fram til de seneste år.


Vi kan ikke forlate denne perioden uten å ta med jubileumskonserten i 2005. Det ble en vandring i lagets musikalske historie. Helt fra den spede begynnelse og fram til i dag. Brilliant sammenbundet verbalt av Berit Madsen Skorpen, en av våre gamle medlemmer. Gjest på konserten var en av våre mest betydningsfulle dirigenter, Lasse Rossing. Han dirigerte melodier fra hans tid og han var solist med osss. Laget benyttet også sjansen til å utnevne 10 av våre mest betydningsfulle medlemmer og dirigenter til æresmedlemmer. Etterpå var den en nostalgisk fest i jubileets tegn inne i byen. Det var en feiring som det sømmer seg en 40-årsjubilant.
Økonomisk har laget levd på forskjellige former for dugnad. For eksempel servering, eksamensvakter etc., og fremfor alt arr. av juletrefester og loppemarked. Bærebjelker som faktisk overgår vårt tidligere juletresalg.
Dette har vært en periode i framgang. En framgang som skal sette oss i stand musikalsk til å gi gode og underholdende konserter til glede for vårt publikum. Konserter som også vil sette oss i stand til å gjøre gode konkurranser.


Forholdene skulle ligge til rette for det. Besetningen er veldig stabil. Veldig liten utskiftning fra år til år. Laget er attraktivt for nye medlemmer og også for gode dirigenter. Medlemmene gir styret den støtte det trenger og dugnadsviljen er bemerkelsesverdig stor. Kontinuiteten på ledersiden er også svært god. Samholdet i laget er meget godt, og medlemmene fungerer godt sammen også utenom øvelsene. Kort sagt alt ligger til rette for fortsatt femgang.